thebionicwoman

For litt siden kom jeg over en liten filmsnutt med små, gode råd for et lykkelig liv...

Følg hjertet ditt.

Finn et nytt perspektiv.

La deg forundre.

Finn mennesker å være glad i.

Sett deg mål.

Hjelp andre.

Dans.

Skjem deg litt bort.

Møt din frykt ansikt til ansikt.

Besøk et museum.

Tren.

Begrens TV-titting.

Vær ute i naturen.

Opp med hodet- vær munter.

Få en god natts søvn.

Les.

Kjøp blomster til deg selv.

Ikke sammenlign deg selv med andre.

Ikke vær så streng mot deg selv.

Vær åpen for nye idèer.

Ikke fokusèr på negative tanker.

Fokusèr på å skap det du ønsker deg.

Sett av tid til å ha det gøy.

Behold romantikken i livet ditt.

Lag en liste over alt du er takknemlig for.

Vær glad i moder jord.

Vær glad for det du har.

Vær sann mot deg selv.

Vær glad for det du har- en hel livsfilosofi, på fire små ord. Så enkelt, men samtidig så vanskelig å etterleve.

Kanskje ekstra viktige ord nå i julestria, når vi alle går rundt og ønsker av hjertens lyst, og vel så det.
Hva har vi gitt for å få alt vi har? Høster vi egentlig som vi sår, eller har vi ufortjent mange gode avlinger å se tilbake på?
Har vi virkelig gjort oss fortjent til alt vi faktisk har? Hvorfor har så mange av oss så vanskelig for å bare stoppe opp og virkelig sette pris på det vi allerede har, heller enn å hele tiden bare ville ha mer. Flere. Bedre...
Når blir man fornøyd?
Av alle disse rådene, var det det nest siste på lista som satte seg fast hos meg.

( Bilde fra keep Calm gallery)